Vår evne til å lære, på godt og vondt

Rett før jul var denne psykologen hos tannlegen. Jeg hadde heldigvis ingen hull, men tannlegen mente jeg pusset litt for hardt på den ene siden av munnen. Hun ba meg om å fordele kjærligheten litt bedre. 

Dette ble starten på et eksperiment. 

Vel hjemme igjen prøvde jeg å pusse tennene med motsatt hånd, den venstre. Det føltes nesten umulig, det var som om den høyre hånda hadde et intenst ønske om å overta. 

Jeg holdt bare ut med venstre hånd en kort stund. 

Det kjentes omtrent som en lettelse å la høyre hånd få viljen sin til slutt. Å pusse med venstre hånd krevde mye mer av meg. Det krevde fokus, bevisst koordinasjon og tilstedeværelse. Pussing med høyre hånd, derimot, var totalt automatisert. Jeg trengte knapt å være tilstede. Men jeg prøvde igjen med venstre hånd neste dag. Og dagen etter. Ting skjedde.

Vår evne til å lære er på godt og vondt. I læring blir prosesser, som i utgangspunktet kunne kreve mange ressurser, automatiserte. Tenk på hvordan du lærte å sykle. Eller kjøre bil. 

Jeg husker godt da jeg var seksten og skulle lære å kjøre bil. Det var tusen ting å tenke på. Jeg måtte huske på å se i speilene, gasse akkurat passe, og plassere føttene der jeg lett kunne bremse eller skrifte gir. Giret var et kapittel for seg selv. Og alt dette samtidig med som jeg skulle styre og følge med på veien. Etter hvert som jeg ble bedre kunne jeg ha fullt fokus på veien og trafikken uten å måtte tenke på hvor mye jeg skulle gasse eller bremse eller når jeg skulle gire om. Alt skjedde automatisk. 

Fagordet for dette er prosedural læring. Implisitt læring, som lagres i kroppen. Lærdommen kan være ubevisst. Den er ikke nødvendigvis lett å identifisere. Men den er like fullt der.

Dette handler ikke bare om sykler, bilkjøring og tannpuss. Også relasjonelle erfaringer lagres i den implisitte hukommelsen! Vår (ubevisste) relasjonelle kompetanse påvirker hvordan vi forholder oss til andre mennesker. Kroppen husker.

Det å skulle skape nye vaner kan være utfordrende. I hvert fall om man ikke er bevisst på hva man ønsker, og ikke klarer å identifisere mønstre som opprettholder og vedlikeholder det man en gang lærte var hensiktsmessig, og det man eventuelt ønsker mindre av. Eksperimentet mitt med tannbørsten kan illustrere hvor utfordrende det kan være å endre på innarbeidede vaner. Det er ikke bare å ta seg sammen. Det er ikke gjort med et knips. 

Men det er ikke umulig. 

Det krever bevissthet. Et ønske om å endre. Øving. Gjentagelser over tid. Etter noen dager der hvor jeg startet tannpussen med venstre hånd, merket jeg at det gikk lettere.

Mange som tar kontakt med meg på chat opplever at de står fast. Det er noe som ikke fungerer i livet. Flere strever med relasjoner, forholdet til andre mennesker. Noen har en idé om hva det kan handle om. Andre er blanke. Samtalene kan handle om å nøste opp i dette. Utforskningen av egne erfaringer, tanker og følelser kan føre til bevissthet og innsikt. Kanskje får man øye på mønstre. Det å kunne se sammenhenger kan føre til at en tar bedre valg for seg selv. Litt etter litt. 

Som tannpuss med motsatt hånd.

Hilde / PSYKOLOG I LOMMA

PSYKOLOG I LOMMA er en nettbasert psykologtjeneste. Samtaler med psykolog Hilde Gjermundrød skjer der du er, på nett, via chat eller digital brevutveksling. For å chatte eller skrive med psykolog Hilde Gjermundrød kan du sjekke ut kontaktinformasjonen her.