For litt siden hadde jeg en spørsmålsrunde på Instagram, hvor jeg spurte følgerne om hva de ønsket jeg skulle skrive om. De kom med så mange fine og inspirerende forslag. Tusen takk!
Jeg kommer til å skrive om flere av temaene deres fremover, og begynner nå (om du ønsker å følge meg på Instagram finner du meg under navnet psykolog.i.lomma).
Først ute er spørsmålet om hva som er forskjellen mellom selvtillit, selvfølelse og selvbilde. Det er faktisk et spørsmål jeg har fått flere ganger. Mon tro hvorfor…
Språk og kultur
Selvtillit, selvfølelse og selvbilde er begreper vi har i det norske språket. I et annet språk finnes disse begrepene kanskje ikke. Eller de brukes på andre måter. Nettopp fordi begrepene ikke er naturgitte, men speiler vår kultur og tankegang.
Derfor vil vi også se at begrepene overlapper eller brukes om hverandre. Det er ingen naturgitte grenser eller vanntette skott mellom begrepene. De er sosialt konstruerte.
Jeg vil nå ta utgangspunkt i begrepene slik de ofte brukes i vår kultur, men husk på at de kun er en måte å tenke om, oppfatte eller beskrive vår virkelighet.
Selvtillit
Selvtillit knyttes i vårt språk ofte til prestasjoner. Det å utføre ting. Selvtillit handler om din egen vurdering av din egen evne til å mestre oppgaver.
Vi sier at vi har god selvtillit når vi for eksempel tenker: Jeg er god til å lage mat. Jeg vet at jeg vil klare dette fint. Jeg ruler i matte. Jeg er flink til å ta bilder. Og så sier vi at vi har dårlig selvtillit når vi ikke har tiltro til våre evner: Jeg er dårlig til å gå på ski. Jeg klarer aldri å tegne noe fint.
I sosiale medier kan antall likes på et dikt vi legger ut øke det vi tenker på som vår selvtillit i forhold til å skrive dikt, men ikke nødvendigvis vår selvfølelse.
Selvfølelse
Vi bruker ordet selvfølelse når vi snakker om det å kunne romme egne følelser og behov, den vi er, uavhengig av våre prestasjoner (selvtillit). Selvfølelse kan handle om å oppleve at vi er like mye verdt uansett hvordan vi måtte prestere.
Det kan handle om å kunne sette grenser i samspill med andre mennesker, selv om dette ikke skulle falle i smak hos den andre. Det kan handle om å akseptere våre mindre heldige sider, uten å oppleve dette som truende.
God selvfølelse kan handle om å kjenne en indre trygghet.
Dårlig selvfølelse kan handle om å føle seg mindre verdt enn andre mennesker. Det kan for eksempel slå ut i en opplevelse av at andres meninger eller ønsker teller mer, og at vi underordner oss.
Kritikk fra andre kan oppleves som veldig skummelt, fordi med dårlig selvfølelse kan vi da oppleve oss truet. Vår væren kan da være avhengig av hva andre måtte mene om oss.
En god selvfølelse forutsetter at vi er i kontakt med våre egne følelser og behov. Med andre ord at vi føler oss selv!
Selvbilde
Så var det selvbildets tur. Jeg mener at måten vi bruker begrepet selvbilde ofte overlapper med hvordan vi bruker begrepet selvtillit og selvfølelse. Noen mener selvbilde er summen av selvtillit og selvfølelse: oppfatningen vi har av oss selv, våre evner, vår verdi og vår plass her i verden i forhold til andre mennesker.
Foranderlighet
Vi tenker ikke på selvtillit, selvfølelse og selvbilde som noe stabilt. Tillit og trygghet er heller ikke en stabil følelse eller opplevelse.
Selvtillit og selvfølelse kan endre seg på tvers av tid, situasjoner, relasjoner og dagsform. Nettopp fordi vi har evnen til å lære og utvikler oss hele tiden.
God selvfølelse utvikles heller ikke i et vakuum. Relasjoner har mye å si for vår selvfølelse, og kan fungere oppbyggende, stabiliserende eller nedbrytende.
Hilde / PSYKOLOG I LOMMA
PSYKOLOG I LOMMA er en nettbasert psykologtjeneste. Samtaler med psykolog Hilde Gjermundrød skjer der du er, på nett, via chat eller digital brevutveksling. For å chatte eller skrive med psykolog Hilde Gjermundrød kan du sjekke ut kontaktmulighetene her.
PSYKOLOG I LOMMA 