Det (u)synlige barnet

psykolog_usynlig

Vi trenger å bli sett og anerkjent for den vi er, alle sammen. Voksne som barn. Psykolog Eirik Hørthe har skrevet nydelig om det gode blikket, det blikket som fyller oss med følelsen av trygghet, kontra blikket som kan ødelegge og skape utrygghet. Han bruker Tove Janssons litterære univers for å illustrere dette, fra da Ninni kom til Mummifamilien:

”For Ninni betydde blikket forskjellen mellom å være og ikke være. Den vesle piken ble nemlig fullstendig synlig igjen etter et opphold hos den omsorgsfulle mummifamilien. Hver gang jenta ble møtt med varmt blikk, kom formen hennes mer og mer til syne. Dette er Mummimammas kur for usynlighet. Og det er en kur som er like potent i virkeligheten som i Mummidalen”.

Tootikki sier klokt til Mummifamilien: ”Dere vet jo at folk lett kan bli usynlig hvis man skremmer dem ofte nok”. Ikke bare det å bli møtt med et kritisk blikk gjentatte ganger kan være ødeleggende. Det å bli oversett, ekskludert eller neglisjert kan være minst like destruktivt og vondt. «Ofte nok», som Tootiki sier, kan i praksis bety gjentatte relasjonelle handlinger som ikke blir «reparert» i form av god nok omsorg eller gode relasjoner ellers.

Det gode blikket er måten andre møter oss på, som får den indre blomsten vår til å blomstre og tørre å stå i sin prakt. Det ødeleggende blikket kan få oss til å krype tilbake under skallet, som en skilpadde, og fokus blir da beskyttelse og overlevelse. Fargene kan forsvinne og livet kan oppleves utfordrende. Vi kan bli destruktive, både overfor oss selv og andre.

Tar du vare på blikket ditt?

Hilde / PSYKOLOG I LOMMA

psykolog_usynlig_2