Jeg har vondt i magen, du vet.

Halvparten av menneskeheten menstruerer på et eller annet tidspunkt. Likevel er mensen, i vår kultur og mange andre kulturer, ofte forbundet med urenhet, skam og tabu.

Det er ikke mensen i seg selv som er ekkel, det er vi som gjør den ekkel.

I dag er det den internasjonale mensdagen, eller på engelsk: The Menstrual Hygiene Day. Dagens dato, 28.5., skal symbolisere at en syklus varer i 28 dager, og en menstruasjon i 5 dager.

Menstruasjonen består av blod og rester av livmorslimhinne, som altså støtes ut fra kroppen på grunn av manglende befruktning.

Jeg synes det er viktig å løfte opp temaet. Det er mange ting forbundet med menstruasjon som ikke er så bra i verden. For eksempel blir kvinner i enkelte kulturer isolert når de menstruerer. Fysisk isolering av mennesker er ikke tilfellet i Norge, men skammen kommer frem på mange andre måter.

Mensen er i vår tid og kultur noe som gjerne skal skjules og gjemmes bort, i motsetning til tidligere tider, hvor blodet gjerne kunne renne fritt nedover bena.

Tanker og følelser har en sterk kobling til den kulturen vi lever i, til det miljøet vi vokser opp i. Når vi for eksempel kjenner på skam fordi vi menstruerer, så er det ikke fordi mensen i seg selv er noe skamfullt, det er fordi vår kultur forteller oss det.

Tanker og følelser farges altså av våre omgivelser. Når noe i en bestemt kultur sees på som skittent, urenslig eller uønsket vil vi kanskje ikke identifisere oss med det. Det kan bli noe som potensielt kan true oss selv og vår tilhørighet til miljøet vi lever i. Da kan vi reagere med ubehagelige følelser, som for eksempel skam eller flauhet, og unngåelse.

I et forskningsprosjekt av Camilla Mørk Røstvik, hvor hun undersøkte norske menstruasjonsopplevelser fra 1900-tallet, blir en 81-åring sitert:

”Sent glemte jeg den gangen jeg var på stor privat dansemoro iført lang lyseblå gallakjole og en av pikene kom bort og hvisket til meg at jeg hadde flekker på kjolen. Da ønsket jeg nesten at jeg hadde vært død, så flau var jeg, til og med lenge etterpå”.

Noe sier meg at dette ikke er så veldig annerledes i dag. Det er nesten litt fascinerende hvordan en blodflekk kan skape så sterke følelser i vår kultur. Som med mye annet vi har knyttet sterke følelser til. Les for eksempel ”Store gutter gråter ikke. Eller?”.

På bildet over her ser du valmuer fra hagen min. Lege og idehistoriker Anne Kveim Lie skriver følgende i en artikkel om menstruasjon: ”Blomst hadde vært et vanlig bilde på menstruasjon fra middelalderen av, knyttet til menstruasjonens forbindelse opp mot fruktbarhet”.

Menstruasjon har blitt både feiret og hatet gjennom tidene. Hva er ditt forhold til menstruasjon? Har du et like naturlig forhold til mensen som du for eksempel har til søvn?

Hilde / PSYKOLOG I LOMMA

PSYKOLOG I LOMMA er en nettbasert psykologtjeneste. Samtaler med psykolog Hilde Gjermundrød skjer der du er, på nett, via chat eller digital brevutveksling. For å chatte eller skrive med psykolog Hilde Gjermundrød kan du sjekke ut kontaktinformasjonen her.

Referanser:

Lie, A. K. (2009) Kvinnen som biologi – menstruasjon i norsk medisin i annen halvdel av 1800-tallet. Nytt Norsk Tidsskrift. 03-04, 26.

Røstvik, C. M. (2018) Vi hadde ikke menstruasjon, vi hadde ”vondt i maven”. Norske menstruasjonsopplevelser fra 1900-tallet. Tidsskrift for kjønnsforskning. 04, 42.