Hva slags historie forteller du om deg selv?

I innlegget «Hvorfor chatte med en psykolog» skrev jeg om ulike grunner til at folk velger å chatte eller skrive brev med psykolog. Det ene punktet handlet om kjærligheten til det skrevne ord. Og om at skriften kan gjøre ting tydeligere for oss. Svart på hvitt. I dette innlegget dykker vi dypere inn i teksten og dens muligheter.

Jeg er glad i å skrive. Noen ganger, når jeg skriver, blir jeg forbauset. Det er nesten som om ordene kommer ut på papiret eller skjermen uten å passere bevisstheten. Skrev jeg virkelig dette? Er det sånn jeg ser på ting? Hvor kommer det fra? Ordene og teksten kan være en konkretisering av diffuse tanker, førbevisste tanker eller ubevisste tanker.

Litteraturviter og professor Torill Moi mener at det å skrive er å tenke: ”Først når vi setter ordene ned på papiret, ser vi hva vi tenker. Da kan vi bestemme om det står på papiret foran oss, er noe vi faktisk vil mene.” Moi mener at skriving handler om oppmerksomhet, det å se nærmere på tankene våre.

Den amerikanske psykologen James W. Pennebaker har forsket på skriveterapi. Han har skrevet mye om hvordan skriving kan virke terapeutisk, for eksempel i forhold til traumer.

Michael White og David Epston, to store gutter innen narrativ terapi, argumenterer for at det å skrive kan være en form for eksternalisering. Teksten blir til noe utenfor oss, en mulighet til å betrakte oss selv utenfra. Eksternalisering handler også om å se at vi er mer enn ”problemet”. Teksten kan tydeliggjøre at det er mulig å fortelle mange forskjellige historier om oss selv. Og ulike fortellinger gir flere handlingsmuligheter.

Med dette mener jeg at det finnes flere sannheter om oss selv og andre. Det er slik jeg ser på verden. Det er ikke kun en sannhet, men vi kan bli låst fast til den ene sannheten, ofte ubevisst. Det kan være befriende å innse at det finnes alternative sannheter, at vi ikke behøver å identifisere oss med det vi har tenkt som sant om oss selv.

Ser de andre det samme som oss? Torill Moi kaller en tekst for en invitasjon til en samtale: ”Det hjelper ikke hva jeg tror jeg sier, om ingen andre oppfatter setningen slik. Derfor liker jeg å teste tekstene mine på lesere jeg stoler på. Kan de se hva jeg ser?”

Når klienter sender meg tekster får de muligheten til å få et annet blikk på det de skriver. Tekst kan være i form av brev, dagboknotater, andre typer råtekster eller chat. Tekstene kan også tas frem på et senere tidspunkt, i en annen kontekst, i en annen følelsesmessig tilstand. Det kan hende at man da leser tekstene på en annen måte og får en annen forståelse. Når vi er emosjonelt aktiverte er det heller ikke alltid vi husker godt etterpå, og tekstene kan da fungere som en støtte utenom møtene.

Hvordan ser din historie om deg selv ut?

Hilde / PSYKOLOG I LOMMA

(Sitatene fra Torill Moi er hentet fra: Isaksen, K. (red.) (2019) Min metode: om saksprosaskriving. Cappelen Damm.)

PSYKOLOG I LOMMA er en nettbasert psykologtjeneste. Samtaler med psykolog Hilde Gjermundrød skjer der du er, på nett, via chat eller digital brevutveksling. For å chatte eller skrive med psykolog Hilde Gjermundrød kan du sjekke ut kontaktinformasjonen her.