Om å ville synke ned i jorda

skam_psykolog

Flyskam ble kåret til årets nyord i Sverige i 2018. I de siste dagene har debatten om flyskam gått i norske medier. Kort forklart handler ordet om at folk skal kjenne på skam om de tar fly, av hensyn til miljøet. Men hva mener vi med skam?

Skam kan være en mektig følelse. Alle mennesker omgås skam. Og på samme måte som angst, som jeg illustrerte i historien om da jeg skulle leie bil, kan skammen være både en god venn og en dårlig venn. Skammen får på et vis samfunnet til å henge sammen, men den kan også få mennesker og samfunn til å bli dysfunksjonelle.

Vi er flokkdyr. Vi kan si at skam er nødvendig for overlevelse i flokken. Skam gjør at vi forholder oss til den kulturen vi lever i, til reglene for hva vi kan eller ikke kan gjøre, si eller føle. Som en slags brems får skammen oss til å la være å gjøre ting vi kanskje ville ha gjort dersom vi ikke hadde følt noe skam overhodet.

”Hva kommer de andre til å si?” er ofte skammens stemme. Vi vil helst ikke skille oss for mye ut. Vi vil kjenne at vi hører til, at vi har en plass i denne verdenen, et eller annet sted.

Dukker du opp med dress eller gallakjole på en tilsetning du trodde var ganske så formell, mens andre går vanlig kledd, vil du kanskje smake på litt skamfølelse. Eller, hvordan ville det vært for deg å plutselig hoppe opp på bordet og danse midt i et formelt middagsselskap? Noen vil synes at dette høres veldig gøy ut, mens andre styrer unna. Skam kan være individuelt.

Skam kan utløse opplevelsen av å ville synke ned i jorda. Trangen til å slå ned blikket. Kraftig selvbevissthet. Å ville tie.

Skam kan også handle om at vi opplever at det er noe feil med oss. Skam kan være veldig vondt å bære og redusere livskvaliteten.

Her er noen eksempler:

-Vi mister jobben eller stryker på eksamen, men tør kanskje ikke fortelle om det til noen. Vi blir gående med tankene og følelsene våre alene, kanskje lurer vi på om vi ikke duger som menneske, kanskje går det så langt at vi lar være å delta på sosiale sammenkomster. Da mister vi også muligheten til å få støtten vi mennesker er så avhengige av.

-Vi kan kjenne på skam når vi står i situasjoner hvor det utøves psykisk eller fysisk vold mot oss, for eksempel en voldtekt. Vi kan begynne å analysere situasjonen og lure på om vi likevel er medskyldig i noe. Eller kanskje vi fortjente det? Vi kan få mange tanker i selvtvilens ånd. Det kan gjøre det vanskelig å fortelle andre om det vi står i og det kan bli destruktivt.

-Svært mange nordmenn opplever å miste hørselen, mer eller mindre, i løpet av livet. Skam kan da være en følelse som melder seg. Vi kan prøve å skjule hørselstapet. Kanskje ved å skjule høreapparatene, late som vi forstår hva som blir sagt eller la være å informere om at vi hører dårlig. Det kan tære på å være på vakt hele tiden og ikke hvile i den vi er og det vi trenger.

Skam i seg selv er ikke farlig. Det handler mer om hvordan vi forholder oss til følelser, som f.eks. skam. Er vi bevisste på hva vi tenker og føler kan vi bestemme oss for om vi vil lytte til skammen, følge føringene den gir oss eller trosse den og gjøre det som er viktig for oss. Noen ganger kan det bety å ta valg, kanskje tøffe valg også, for å bryte med noe som ikke er bra for oss. Andre ganger kan det bety det å ta motet til seg og søke støtte hos venner, familie eller andre.

Hilde / PSYKOLOG I LOMMA