Hva ser du?

Hva ser du i dette bildet? Se først før du leser videre.

…

Jeg ser et blunkende, smilende trollaktig vesen som mangler noen tenner. Men det kan også være gårsdagens snøfall som holder på å smelte ute på terrassen. Eller noe annet.

Når vi tolker omgivelsene, som for eksempel dette synsinntrykket, så er det masse aktivitet i hjernen. Hjernen baserer seg blant annet på tidligere erfaringer og læring for å prosessere sanseinntrykket og danne mening ut av det.

Flere områder i hjernen er involvert i akkurat denne symfonien, for eksempel synsbarken (visuell cortex), amygdala og hippocampus.

Enkelt forklart leter hjernen etter det som ligner i ”arkivet” vårt når den utsettes for sanseinntrykk, og bruker det som ligner som en slags sjablong, som vi deretter bevisst kan oppleve. Våre tidligere erfaringer er med på å skape mening i det vi sanser.

Dette skjer med alt vi utsettes for: andre mennesker, språk, kommunikasjon og følelser. Prosessen hvor hjernen bruker tidligere erfaringer for å sortere og vurdere det vi opplever skjer ubevisst.

Virkeligheten er altså ikke bare noe vi tar inn, men også noe vi skaper ut i fra hva vi har med oss. Vi konstruerer virkeligheten.

Hva betyr dette for samhandling mellom mennesker?

Se for deg hundre mennesker på en vernissasje på et galleri en tirsdagskveld. Da vil vi i løpet av et øyeblikk, i løpet av et sekund den kvelden, også ha minst hundre ulike opplevelser av kunstverkene, av stemningen, av hverandre. Nettopp fordi vi er tilstede med våre unike erfaringer og historier.

Vi kan snakke om sannhet som om det kun finnes en versjon. Vi benevner gjerne sannhet og virkelighet i bestemt form. Virkeligheten. Sannheten.

Vi kan finne på å si til eller tenke følgende om hverandre:

-Du tar feil.

-Nei, det er ikke sånn det er.

-Dette handler om at hun har misforstått.

-Du er helt ute å kjøre.

-Han er (sett inn merkelapp). (forslag: treg, trangsynt, myk, lur, egoistisk, lat, redd, en idiot, kjærlig, en rasist, smålig, sensitiv, stressa, gjerrig, snill…)

Vi kan definere en situasjon, avfeie den andres opplevelse og putter gjerne merkelapper på den andre. Det er ikke gitt at den andre vil være enig i vår oppfatning. Kanskje vil det til og med være totalt uforståelig for den andre å bli oppfattet slik. Nettopp fordi den andre har et helt annet ståsted og andre erfaringer.

Vi snakker altså ofte ut i fra vår egen sannhet, ut i fra vår egen opplevelse, ut i fra vårt ståsted. Og det er greit at vi har de opplevelsene vi har! Vi skal ha lov til å eie vår egen sannhet. Ingen tanke eller følelse er ”feil”, nettopp fordi vi erfarer det vi erfarer. Men så er det jo ikke sikkert at den andre har samme opplevelse… Og om vi likevel definerer den andres opplevelse ut i fra vår egen, kan det fort bli utfordringer i kontakten og kommunikasjonen.

Kan vi gjøre livet lettere for oss selv om vi anerkjenner at vi har hver vår sannhet?

Og så kan vi, om vi ønsker det, og det er hensiktsmessig, åpne opp for andre mulige måter å erfare verden på. Dette kan vi gjøre ved for eksempel å kommunisere åpent og genuint lytte til hverandre.

Jeg har forresten tidligere skrevet om lignende temaer. Blant annet i innleggene «Årets påskemysterium og drivkraften i uvissheten» og «Er du den du tror du er?».

Hilde / PSYKOLOG I LOMMA

PSYKOLOG I LOMMA er en nettbasert psykologtjeneste. Samtaler med psykolog Hilde Gjermundrød skjer der du er, på nett, via chat eller digital brevutveksling. For å chatte eller skrive med psykolog Hilde Gjermundrød kan du sjekke ut kontaktinformasjonen her.