Prisen vi betaler for kortvarig lettelse

sdr

Jeg var nylig på en liten tur ute på landet. Det var en tidlig kveld, sola varmet og det var vindstille. Jeg oppdaget biene suse rundt i trærne, jeg så årets første hvitveis og de grønne spirene til en påskelilje som en gang var vissen og hadde blitt kastet ned i en grøft prisgitt andre kasserte blomster.

Jeg så også en huggorm ligge og sole seg. Jeg hadde lyst til å ta et bilde av hvitveisen, som sto nede i ei li, men der var også huggormen. Så det ble med et nærbilde av noen andre hvitveis, som hadde det lunt og fint i et blomsterbed.

Det at jeg lot være å gå nedi den lia fikk meg til å assosiere litt. Jeg tenkte på dette med unngåelse. Vi mennesker søker oss til noe, vi søker oss bort fra noe. Enten det er situasjoner, tanker eller følelser.

Noen ganger er unngåelse sunt, andre ganger kan unngåelse bli problematisk, for å sette det på spissen. Jeg taper ingenting på å la være å gå ned i et område med huggormer (nå vil kanskje ikke reptilelskere være enige med meg, men la gå). Jeg hadde imidlertid tapt masse om jeg lot være å gå ut av huset i frykt for huggormer.

Unngåelse kan være en opprettholdende faktor i vanskene vi opplever. Vi kan for eksempel oppleve noe en gang eller over tid som skremmer oss. Det er da naturlig å ville unngå å havne i samme situasjon igjen, å ville unngå å kjenne på den samme redselen. Våre tidligere erfaringer påvirker hvordan vi tenker, føler og handler i nåtid.

Om vi alltid unngår det som skremmer oss kan livet til slutt oppleves trangt.

For å ta et eksempel: Mange sliter med sosiale situasjoner. En strategi mange da velger er unngåelse. Det å la være å delta på noe gir en kortvarig tilfredsstillelse. Det kan redusere angsten. Så deilig å slippe! Men bruker vi denne strategien igjen og igjen kan det ha uheldige konsekvenser på lengre sikt. Om vi unngår sosiale situasjoner fordi de for eksempel gir oss en følelse av utrygghet kan vi også miste muligheten til å møte andre mennesker, hilse, utveksle blikk, slå av en prat eller bli kjent med nye mennesker som kan berike livet. Vi kan miste muligheten til å bli sett og bekreftet som menneske. Vi kan miste muligheten til å kunne bidra med noe og oppleve mestring. Kanskje mister vi også følelsen av å bety noe.

Heldigvis er det mulig å gjøre noe med vaner som har fått satt seg over tid. Hjernen er veldig fleksibel. Det krever bevisstgjøring og øvelse.

Påskeliljen noen en gang trodde det ikke var håp i:

dig