Mørke, sprekker og håp

dav

Denne uka var PSYKOLOG I LOMMA på en todagers kreativ workshop sammen med Ordskred, ute i ødemarka. Mellom arbeidsøktene bega vi oss ut på tur i de sørlandske skoger. Vi hadde hørt om en nedlagt jernbanelinje i nærheten, Kragerøbanen, som ble nedlagt i 1989. Vi bestemte oss for å oppsøke den, og fant veien inn på den via en eng. Det var merkelig å skulle gå på en jernbanetrasé uten å måtte være redd for møtende tog. Skinnene og svillene var fjernet. Sola stekte, men trærne hadde fått lov til å gro godt langs jernbanelinjen og ga etterlengtet skygge i varmen. Etter å ha gått en stund på pukken ble vi overrasket av et sort hull prydet av teglstein. En tunnel, et totalt mørke, ruvet foran oss! Skulle vi inn i det?

Nysgjerrigheten drev oss forover mot mørket, vi nærmet oss åpningen forsiktig, begynte å gå inn med nølende skritt. Litt inne i tunnelen kunne vi skimte lys. Det ga oss pågangsmot. Fantasier om slemme flaggermus, og mannevonde elg i mørket, ble skjøvet unna til fordel for flere skritt forover. I midten av tunnelen ble det ganske mørkt, men lyset i enden var fortsatt der med sin oppmuntring. Skritt for skritt gikk vi under dryppende himling før vi omsider kom ut i den andre enden.

Hadde vi våget oss inn om vi ikke hadde skimtet lys i enden? Jeg vet ikke.

sdr

Må vi ane et visst lys for å kjenne håp?

Belastninger av ulike slag over tid eller overveldende hendelser kan føre oss inn i et strev, et mørke. Et sort hull. Det kan for eksempel dreie seg om vedvarende posttraumatiske reaksjoner (PTSD), depresjon, utbrenthet og utmattelse. De kroppslige reaksjonene på belastninger kan arte seg på ulikt vis. Dette kan også skape ytterligere redsel og bekymring. I perioder kan det for mange bli utfordrende å tro og håpe på at ting vil kunne bli bra igjen.

Jeg kommer til å tenke på noen linjer i Leonard Cohens ”Anthem”:

Ring the bells that still can ring

Forget your perfect offering

There is a crack, a crack in everything

That´s how the light gets in

Hva er det som gir oss håp og pågangsmot? Hvordan betrakter du sprekkene dine? Hva forteller de deg? Hva er lyset ditt?

Dette var noen assosiasjoner…

Tilbake etter workshopen sitter en litt solbrent, men fornøyd og håpefull psykolog, klar for en ny uke med chat og brevskriving for PSYKOLOG I LOMMA.

Hilde / PSYKOLOG I LOMMA