Hva er stress?

edf

Mange jeg snakker med forbinder stress med det å ha det travelt, å ha mye å gjøre. Det kan stemme for noen, men det er ikke alltid det er slik. Ordet stress kan bli brukt på mange ulike måter, og det kan være forvirrende. Kanskje er ikke stress et godt ord, sånn egentlig? Et ord vi bare putter masse forskjellig i?

Som psykolog jobber jeg med mennesker som ofte har vært utsatt for negativt stress på ulike måter og kjenner på konsekvensene av dette. I denne forstand har stresset virket belastende. En enkel definisjon på negativt stress kan da være: når noe krever mer enn kroppen har ressurser til å håndtere. Det kan være snakk om en enkeltstående hendelse,  gjentakende hendelser over tid, eller en bestemt livssituasjon. Det er ofte mange ulike faktorer som spiller inn, som til sammen kan skape negativt stress for kroppen, og det er ikke nødvendigvis enkelt å få øye på alle.

Stress er også individuelt! Det som er stressende for meg trenger ikke være stressende for deg. Nettopp fordi vi kan ha ulik kapasitet eller ulike ressurser, på ulike områder, til ulike tidspunkter, i ulike perioder av livet.

Stress er fysiologisk. Kroppen vår prøver hele tiden å opprettholde en viss indre balanse (homeostase), og det er flere undersystemer involvert i dette. I boka ”Stress og helse” skriver Naja H. Rod følgende: ”Stressresponsen er uspesifikk, det vil si at forskjellige typer belastninger fører til samme type fysiologiske respons.” Det er altså de samme indre systemene som responderer om jeg skulle møte en sulten løve på savannen, om jeg skulle bli mobbet på jobben eller om jeg skulle bekymre meg mye. Blant annet nervesystemet, hormonsystemet og immunsystemet er involvert.

Vi skiller gjerne mellom akutt stressrespons og kronisk stressrespons. Jeg trenger at kroppens systemer reagerer hurtig om jeg skulle oppdage en bil på vei rett mot meg. Kroppen må da mobilisere ulike systemer slik at jeg kan hoppe unna i en fart. Når jeg er i trygghet, reguleres systemet vanligvis tilbake til normalen. Men noen ganger er faren konstant, eller kroppen opplever den som konstant, og stressresponsen kan bli kronisk. Dette kan ha negative konsekvenser for helsen på sikt.

Her er noen eksempler på hendelser som kan være mer eller mindre stressende for mange (noen ganger omtalt som såkalte stressorer):

-Opplevelsen av å bli diskriminert

-Ikke klare å skaffe jobb

-Eksamen

-Miste en kjær

-Brudd eller skilsmisse

-Endringer i livet

-Mobbing

-Utenforskap

-Belastninger i relasjoner

-Miste jobben

-Økonomiske problemer

-Konflikter

-Egen sykdom eller sykdom i nær familie

MEN! Det som kan være viktigere enn hendelsene i seg selv er hvordan kroppen responderer. Vil disse hendelsene føre til negativt stress eller kronisk stressrespons? Det kommer an på omstendighetene. Det kan for eksempel handle om hvor ”fullt begeret er” i utgangspunktet, eller med andre ord: hva slags ressurser vi har, hvilke muligheter vi har til å mestre, til å regulere.

Hilde / PSYKOLOG I LOMMA

Sitat er hentet fra:

Rod, N. H. (2019) Stress og helse. Årsaker, helsekonsekvenser og sosial ulikhet. Gyldendal.

sdr